søndag 6. mars 2011

Askildsen har alltid vært Askildsen

Da Kjell Askildsen debuterte med ”Heretter følger jeg deg helt hjem”, var han 24 år. Det er nesten ikke til å tru at disse novellene er utgitt av en mann på 24 år. Det vil si skrevet av en mann på 22 – 23 år. Hadde det vært nå, ville han vært kalt en gutt.

For det er den samme Askildsen som ga ut ”Et stort øde landskap” 38 år seinere. Når jeg leser setningene i debutsamlinga, hører jeg stemma hans; den samme stemma som jeg har på kassett-lydbok med de seinere novellene. Det er den samme typen mellommenneskelige forhold han skriver om – eller kanskje heller: Han leste folk på samme måte da, som i de siste tekstene han har skrevet.

Jeg veit ikke hva geni er. Om det er noe annet enn ekstraordinært talent. Eller om det handler om å finne stoffet sitt tidlig i livet. Det er i hvert fall noe med Askildsen, som ikke vanligvis er å finne hos forfattere. Det er ikke noe som er ungt over disse novellene, men det er ikke gammelt heller.

Noe annet som slo meg ved denne lesinga, som ikke har slått meg når jeg har lest tekstene hans før. Det er noe Ibsen-aktig over måten han angriper forholdet mellom sannhet og løgn. Det skal jeg ha i bakhodet når jeg etter hvert leser de andre verkene hans om igjen.

1 kommentar:

  1. Jeg har pussig nok også nylig lest noen av tekstene i debutsamlingen oom igjen og det slo meg også: De kunne like gjerne vært blant det siste han skrev!

    SvarSlett