fredag 11. juni 2010

The Tenants, romanen og filmen.

Det handler om Malamud igjen; den prosaforfatteren som kommer meg nærmest inn på livet. "The Tenants" er ikke blant de bøkene hans som får mest ros, men likevel den som berørte meg sterkest i en tidligere livsfase. Harry Lesser er forfatter med to bøker bak seg. Han er den eneste som bor igjen i en bygård som skal rives, men står imot alle framstøt fra en desperat gårdeier, for han er redd han skal miste konsentrasjonen om en roman han har brukt ti år på. Lesser er jøde og gårdeieren er jøde, og inn i denne konstellasjonen kommer en militant afroamerikaner med antisemittiske holdninger flyttende. Også han skriver bok; han har ikke Lessers erfaring og heller ikke tilsvarende evner.

Romanen handler om forholdet mellom disse to, som er kolleger, venner og fiender. Det blir svært dramatisk når Lesser involverer seg med kjæresten til den andre, og det går hardere for seg enn det som er vanlig hos denne forfatteren.

Jeg leste romanen om igjen sist helg og også denne gangen var det en god leseropplevelse. Det var nok sterkere å lese den for tretti år sia, da jeg lettere identifiserte meg med hovedpersonen, hans kamp og ambisjoner, men jeg anbefaler den ikke desto mindre.

Romanen ble filma for noen år sia, med hip hop-helten Snoop Dog i en av rollene. Jeg fant DVDen i ei restekasse, men venta med å se den til etter ei ny gjennomlesing. Det ble ingen suksess; jeg ga opp etter en halvtime. Den følger boka slavisk men trenger ikke ned i noe; jeg assosierte til tegneserieversjonene av klassiske romaner jeg leste da jeg var liten. Det eneste utbyttet jeg fikk, var en impuls til å male stua i leiligheten jeg skal flytte til, i samme grønnfargen som Harry Lesser har på veggene sine.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar