Bildet som litt upassende er gjengitt på toppen av sida, er laget av Stig Claesson. Første møte med Stig Claesson var på TV. "Vem älskar Yngve Frej" i Fjernsynsteatret tidlig på søttitallet. Allan Edwall i hovedrollen. Filmen nesten like god som romanen, en nøkkel inn til et litterært skattkammer, eller kanskje heller: Roterom. Ingen store ord, men lavmælt klokskap. Det datt ei tåre da Stig Claesson døde på etterjulsvinteren i fjor.
Nå har sønnen hans skrevet bok om faren sin. "Blåbärsmaskinen". Her blir vi etter sigende kjent med alle de mørke sidene til Stig Claesson. Misbruk av rusmidler, medisiner og mennesker. Slas, som han ble kalt i Sverige, var folkeeie og nesten en nasjonal helligdom. Det er lett å skjønne at det kan være problematisk å vokse opp under et slikt tre. Men om jeg kommer til å lese boka, det er jeg ikke sikker på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar